Login

Hjelpedruer og deres effekt på estetikk og uttrykk.

Mo Vinklubb 07.10.2013

 

SAUVIGNON BLANC / SÉMILLION

Tørr, hvit bordeaux produseres i hovedsak av to druetyper: Sauvignon Blanc og Sémillon. De ulike druetypene tilfører den ferdige vinen ulike kvaliteter. I grove trekk kan du si det slik at Sauvignon Blanc tilfører vinen syrlighet, stram struktur og en urteaktig (herbal) og grønn aromakomponent, med klare assosiasjoner til blant annet stikkelsbærblader og grønn asparges. Sémillon gir vekt og fedme, ofte i form av søtlig voksaktig og honningpreget sødme. Muscadelle tilfører vinen aromatisk rikhet av blomster og frukt, noe som er mest merkbar i ung vin, som f.eks Ch. Bonnet.

 

Sémillon er en druetype man mener har sitt opprinnelse fra Sauternes. Nylige DNA-tester viser en nær slektskap med Sauvignon Blanc som kommer fra den nordlige delen av Frankrike (Loire).

 

Helan- og Halvaneffekt; sammen fungerer de glimrende, men ingen suksess individuelt.  Viner basert på ren Sauvignon Blanc, som f.eks fra Sancerre er fruktige og syrerike, men likevel nokså endimensjonale i aromabildet. Og, de fungerer ikke med eikelagring. Likeledes er Sémillon en drue som alene gir en vin med god ekstrakt, lav syre, høyt alkoholinnhold og en forholdsvis lav og lite egenartet aromaprofil. Alt i alt kan det derfor synes som om sémillon er en forholdsvis nøytral og lite påfallende drue. Én spesiell egenskap ved sémillon kvalifiserer imidlertid for særlig oppmerksomhet. Ved siden av Chardonnay, er Sémillon den hvitvinsdrue i vinverdenen som best lar seg kombinere med eik; et forhold som avgjort er av stor betydning når du skal forsøke å forstå hvorfor kombinasjonen Sauvignon Blanc og Sémillon produserer kvalitetsvin i Graves.

 

Jancis Robinson: «...blandet med sauvignon blanc viser sémillon seg fra sin beste side».

 

CORVINA

Corvina og Corvinone er den viktigste og mest brukte druen i Valpolicella. Vanligvis brukes mellom 40% og 80% i blandingen. Kun noen få produsenter lager rene Corvinaviner. Som bl.a. Allegrini med “La Poja”. Corvina bidrar med kropp, fylde og smak.

 

RONDINELLA

Rondinella bidrar med farge, duft og struktur. Max tillatt innblanding er 30% i Valpolicella. Dette er et godt eksempel på en drue som ikke har kropp og struktur nok til å stå på egne ben, men alltid blandes inn med andre druetyper.

 

MOLINARA

Molinara spiller i dag tredjefiolin i Valpolicella, og bidrar med syre og bitterhet. I følge klassifiseringen er det kun lov å bruke max 10%. Men i praksis brukes det mye mindre enn det.

 

OSELETA

Oseleta ble offisielt godkjent brukt i Valpolicella i 2002. Druen var nesten glemt, før den ble gjenoppdaget i 1970. Den brukes av enkelte produsenter for å tilføre farge og tanniner i vinen. Flere produsenter, bl.a. Tedeschi, har begynt å plante Oeleta igjen.

 

TEMPRANILLO  

Tempranillo er Spanias klassiske drue, og spesielt favorittdruen i Rioja.  På egenhånd produserer Tempranillo myke og subtile viner med aroma av jordbær og bringebær.  Tempranillo gir vinen en veldig god struktur som gjør at vinen kan nytes både som ung og frisk vin, samt kan lagres over lengre tid og gi viner berømt for dybde, karakter og eleganse.

 

GARNACHA

Garnacha gir varme og krydder til Riojavinene.  Som en-drue vin gir den enkle, fruktige og robuste viner med ett moderat syrenivå.  Den er ikke egnet for lagring da den har ett tynt skall og lite tanniner.   Brukes mye i Rosê vin og gir ofte vin med høyt alkoholinnhold, 15-16% er ikke uvanlig i Spania. Denne finner man og innblandet i viner fra Priorat.

 

GRACIANO

Graciano brukes mest til å blande med Tempranillo for å gi vinene mer frukt og eleganse.  Kjennetegnes med en sterk aroma, dyp rød farge, god syre og gode lagringsegenskaper.

 

MAZUELO

Mazuelo brukes mye til å blande inn med Tempranillo for å gi farge, tyngde og tanniner, som hjelper vinen med å aldres med stil.  Det er sjeldent å finne en-drueviner av Mazuelo.

 

CABERNET SAUVIGNON

Oppskattet som den edleste av alle druer, gir den vinen sin ryggrad med garvesyrepreg – eller som det kalles – struktur. Som ung vin gir denne druen et aromatisk preg av solbær samtidig som den tillater vinen å bygge seg opp en enorm kompleksitet over årene den lagres. Dette er spesielt utpreget i viner fra Médoc og Graves distriktene som utpreger seg med intens solbæraroma, balansert garvesyre og middels til høyt syreinnhold som til sammen utgjør kompleksiteten, elegansen og gir kraftige viner som modnes med elskverdighet. En toppvin fra Médoc kan ha opptil 90% Cabernet Sauvignon i blandingen sin men til vanlig ligger dette på rundt 65-75%.

 

MERLOT

Dette er den druen som vokser på flest planter i Bordeaux. Dette er spesielt fremtredende i Pomerol, Saint-Emilion og Côte viner. Med et lavere innhold av garvesyrer og syrenivå generelt og med høyere sukkerinnhold enn Cabernet Sauvignon gir den et bløtere og mer fruktig preg enn viner hovedsakelig basert på Cabernet Sauvignon druer. Merlot druen gir vinen aroma av modne plommer og røde frukter.  

CABERNET FRANC

En drue med fine aromatiske kvaliteter og en tørr og lett stil. I blanding med Cabernet Sauvignon og Merlot som er svært vanlig i Bordeaux, tilfører den mer syre og kompleksitet i aromaene og demper noe av det mektige og barske preget som spesielt Cabernet Sauvignon representerer.

Modner gjerne en uke tidligere enn Cabernet Sauvignon og klarer seg bedre i kjøligere områder. Druen har tynt skall og gir lite tanniner.

Elegant aroma med vegetariske innslag av urter, gress og grønn paprika. Enkelte fruktige innslag i retning av jordbær og noen florale elementer. Ofte kan vi også fornemme et visst jordlig preg.

PETIT VERDOT

Sekundære druetyper som er tillatt blandet inn i rød Bordeauxvin i mindre mengder er Malbec (også kjent som Cot eller Pressac på fagspråket) gir farge og fylde, Petit Verdot gir mer farge, garvesyre og generelt syrenivå og til slutt Carmenère for farge.

Petit Verdot brukes mest som stabiliseringsdrue for tiden. Den modner mye senere enn de andre variantene i Bordeaux, ofte for sent, så den blir mindre og mindre brukt. Når den modnes, blir den tilsatt i små mengder for å legge til tanniner, farge og smak til blandingen. Château Palmer har hele 6% Petit Verdot i sin blanding.  1-3% er mer vanlig.

 

 

- . -

2013-10-07 12:14:35