Login

Tyskland - et vinland i endring

Medlemsmøte 6. mai 2013. 

Tema: Tyskland - rødt og hvitt. 

Forfatter og fagansvarlig: Jan Terje Fossland / Kjell Petter Dahlmo

Antall til stede: 22

Med Tyskland som tema, valgte kjøkkensjef Hans Petter å servere røkt svineknoke, kokt i 7 timer, med  hjemmelaget surkål, rosenkål stekt med bacon, potet og bratwurstpølse. Med seg på kjøkkenet hadde han assistentene Reidar Bråthen, Kjell Petter Dahlmo og Tommy Skog. Til maten fikk vi servert en Leitz Trocken 2011. 

Alt i alt en vellykket kveld som ble toppet med en Auslese 1976 fra J.B. Becker. 

Kj√łkkensjefen Hans Petter

Historie og kvalitetsutvikling

Tysk vin har en historie bak seg som viser en utvikling fra det meget «glamorøse» for 100 år siden, til et lavmål som ble nådd utover 1980/90-tallet og til dagens status der tysk vin er i ferd med å gjenvinne noe av sin tidligere storhet. Dette gjelder både kvaliteten på de beste vinene og også prisutviklingen.

Se seint som i 1960-årene ble en god spätlese solgt for priser som var på nivå med 2.cru fra Bordeaux – og selv Liebfraumilch holdt et godt kvalitetsnivå.

Noe skjedde - og det viktigste var innføringen av en ny vinlov i 1971.

Som de andre europeiske vinlovene omfatter også den tyske loven bordviner og kvalitetsviner. Forskjellen fra andre lands lover er at kvaliteten utelukkende vurderes ut fra druenes sukkerinnhold som måles i Oechsle. Oechslenivået (eller mostvekten) defineres ut fra druemostens tetthet i forhold til vann, som ligger på 1 000kg/m3. Jo høyere sukkerinnhold, desto høyere tetthet og en most med en tetthet på 1 095 kg/m3 svarer til 95 °Oe, som i utgjæret tilstand vil kunne gi en vin på ca. 13 % alkohol.

Selv om den kvalitative nedturen var en konsekvens av flere forhold (blant annet et sviktende marked for kvalitetsprodukter etter to verdenskriger), må vinloven av 1971 sies å være det viktigste bidraget.

Sukkerinnhold er her det eneste kvalitetskriteriet, og forhold som opprinnelse (at en vinmark er bedre enn en annen) og druesort tillegges ingen vekt. Og den kanskje viktigste kvalitetsfaktoren av dem alle – utbyttebegrensing – er i praksis ikke med i det hele tatt. Viner som i forhold til sukkerinnhold kan få status som Spätlese eller Auslese kan ha høsteutbytter på 150 hl/ha. I praksis har det medført at over 90 % av tyske viner de siste årene har blir klassifisert som kvalitetsvin. De samme tallene i Frankrike og Italia er 50 og 30 %.

En endring begynte gradvis utover 1990-tallet anført av blant andre Bernhard Breuer, der det ble satt fokus på den enkelte vinmarks kvalitet. Breuer hadde begynt å lage vellykkede tørre hvitviner av Riesling baser på begrensede avlinger, og hans ønske var å få etablert en offisiell klassifisering av vinmarkene i Rheingau. På slutten av 1990-tallet etablerte man begrepet Erstes Gewächs, det som på papiret skulle være de beste vinmarkene i Rheingau. Begrepet ble innlemmet i lovverket i Rheingau, og i dag er ca. 30 % av vinmarkene klassifisert som Erstes Gewächs.

Dette inspirerte Verband Deutscher Prädikatsweingüter (VDP – en sammenslutning av ca. 200 av Tysklands fremste vinprodusenter som representerer 2-3 % av landets samlede produksjon) til å etablere begrepet Grosses Gewächs i de øvrige tyske vinregionene etter de samme prinsippene.

Begge kategoriene viner slippes på markedet den 1.september året etter innhøstingen, og vinene har på få år posisjonert seg som noen av Tysklands fremste tørre viner, både når det gjelder kvalitet og pris. De beste utgavene selges i dag til priser på høyde med Corton-Charlemagne i Burgund, og tyskerne har dermed på få år maktet å ta et kraftig steg tilbake mot fordums storhet.

Oppsummering Erstes Gewächs – Grosses Gewächs – Erste Lage

Mens Erstes Gewächs er forbeholdt Rheingau, hvor begrepet har offisiell status i vinloven, omfatter Grosses Gewächs alle regionene, uten å være en del av vinloven og kun forbeholdt medlemmer av VDP. Grosses Gewächs kan derfor ikke anføres på etiketten. I stedet benytter produsentene en spesiell flaske, der det er inngravert tallet «1» ved siden av en drueklase for å symbolisere kategorien.

Auslese 1976Det er imidlertid enighet i Rheingau og de øvrige regionene om å benytte fellesbetegnelsen Erste Lage på de vinmarkene som ligger til grunn for Erstes Gewächs og Grosses Gewächs. Vinene skal uansett inneholde minimum 12 % alkohol og maksimum 9 g/l restsukker; de skal videre være laget av druesorter som er godkjent for disse vintypene i de respektive vinregioner – for eksempel Riesling og Spätburgunder i Rheingau og Riesling og Silvaner i Franken – og fra avlinger på maksimum 50 hl/ha.

 

Kvalitetsinndelingen i den tyske vinloven

Tafelwein            -             44 °Oe            -            kan chaptaliseres, slik at vinen inneholder minst 8,5 % alkohol

Landwein            -            47 °Oe            -            kan chaptaliseres. Inneholder maks. 18 g/l restsukker

QbA (Qualitätswein bestimmter Anbaugebiete)            -            51-60 °Oe avhengig av vindistrikt

QmP (Qualitätswein mit Prädikat)                                    -            70 – 154 °Oe

 

Oechslekravene varierer fra region til region og er typisk lavest I de kjøligste områdene som f.eks. Mosel og høyest I Baden.

Kabinett            -    70-76 °Oe            -  den letteste stilen

Spätlese            -    76-86 °Oe            -  kan høstes minst 7 dager etter den offisielle høststarten.

Auslese            -    83-100 °Oe  -  utvalgte klaser med høyt sukkerinnhold. Kan ha noe botrytispreg

Beerenauslese - 110-128 °Oe  -  i prinsippet håndplukkede enkeltdruer. Bør ha botrytispreg

Trockenbeerenauslese – 150-154 °Oe – for Riesling er dette en svært sjelden kategori som kun framstilles i årganger med ideelle vekstvilkår for den edle råten. Unike, intense viner. For andre druesorter er TBA mer vanlig, men heller ikke så spennende.

Eiswein - druene plukkes den første frostnatten under – 7 °C, der vannet i druene er frosset, og druene presses i frossen tilstand. Resultatet er en ekstremt intens most med høyt innhold av både syre og sukker. Krav til Oechsle som for Beerenauslese. De fleste framstilles uten botrytis; noen ganske få med.

Tyskland

Geografisk oppdeling – også et problematisk område innenfor den tyske vinloven.

Ideen om å benytte de største geografiske enhetene, bereiche, til de enkleste vinene, de mellomstore enhetene, grosslage (samling av vinmarker) til litt bedre viner og einzellage (enkeltvinmarker) til de beste vinene, var i prinsippet god nok.

Men dels var det ingen diskriminering mellom de enkelte einzellage, på tross av at noen vinmarker er vesentlig bedre vin enn andre; dels var navneforvirringen stor.Selv om essensen av tysk kvalitetsvin er Riesling fra gode vinmarker og seriøse produsenter, er de etikettene som helt følger den tyske vinloven ikke lette å orientere seg etter. Et eksempel:

Hvordan kan man uten videre kunne se at en vin med områdebetegnelsen Piesporter Michelsberg (uten drueangivelse) antagelig er basert på Müller-Thurgau-druen med et utbytte over 100 hl/ha i vinmarker fra uegnede flate partier relativt langt fra byen Piesport og uten Riesling-druens syre og karakter? Mens en Piesporter Goldtröpfchen fra en god produsent er framstilt fra en av Moseldalens beste vinmarker; 100 % Riesling og utbytte rundt 50 hl/ha? At førstnevnte er en søt, klissen og kommersiell vin uten karakter, og at den andre kan være en av Moseldalens flotteste viner? Det krever faktisk en betydelig innsikt i systemet.

 

DRUESORTER

Grønne

Riesling          -            Overlegen kvalitet, høy syre, god lagringsevne. God både i tørre viner og i viner med sødme. Viktigst i Mosel, Rheingau, Nahe, Rheinhessen, Pfalz og Mittelrhein. Nå har den gjeninntatt plassen som den mest dyrkede.

Silvaner         -            Gammel druesort som holder stand i Franken og delvis Rheinhessen. Ok syre og bra ekstrakt. Best i tørre viner fra Franken.

Müller-Thurgau  -            Krysning mellom Riesling og Madeleine Royal. Modner tidlig og med høyt utbytte.  Moderat syrenivå og ofte med duft av «våt pels». Utbredt i Mosel, Pfalz, Rheinhessen og Baden. Ok kvalitet i Franken. Hoveddruen i Liebfraumilch – er nå på retur og har mistet førsteplassen som mest dyrkede druesort til Riesling.

Kerner         -            Krysning mellom Riesling og Trollinger. En av de mer vellykkede krysningsortene; har noe av Rieslingdruens aromakarakter men lavere på syre.

Scheurebe  -            Riesling krysset med en ukjent, «vill» druesort. Svært aromatisk – brukes mest til edelsøte viner men mangler Rieslingdruens syrespill.

Blå – andelen rødvinsdruer har økt markant de siste årene og utgjør nå snart 40 % av tilplantet areal.

Spätburgunder  -             Synonym for Pinot Noir. Tysklands mest dyrkede blå drue med framgang som nå ofte lages i en mer seriøs, burgunderlignende stil enn tidligere. De beste områdene for druen er Ahr og Pfalz.

Dornfelder          -            Blå drue som gir mye farge uten at kvaliteten når de store høyder. Dyrkes mest i Pfalz og Baden.

Andre varianter -            Portugieser, Trollinger (Schiava), Scwarzriesling

VINSTILER

Balansen mellom syre, sukker og alkohol har tradisjonelt vært viktig i tysk vin, og ikke bare i de edelsøte vinene der syre-sødme-balansen alltid har vært et viktig moment pga. de høye sukkernivåene. Som følge av et varmere klima ser man nå imidlertid sjeldnere så høye syrenivåer som før; i hvert fall ikke blant de enklere prädikatene.

I dag ser vi generelt en utvikling av tysk vin som ligner mer på de to hovedstilene som var rådende før 2.verdenskrig; på den ene siden tørre viner uten botrytis og søte viner med varierende grader av botrytis. Spesielt tørr Riesling har hatt store framskritt som følge av de før nevnte kvalitetsgrepene og høyere gjennomsnittstemperaturer som gir høyere ekstraktverdier og sukkernivåer.

 

DISTRIKTER og PRODUSENTER

MOSEL (inkludert Saar og Ruwer) - kjølig område som på sitt beste gir raffinerte, mineralske viner (skifer). Som oftest lages de i en stil med noe sødme som balanseres av en nærmest stålaktig syre; spesielt i Saar og Ruwer. Mittelmosel gir ofte noe mer fyldige viner. De beste vinmarkene er de bratteste med sørvest- og sørøstvendte skråninger.

Beste produsenter: Egon Müller (Scharzhofberg) i Saar, Karthaüserhof og Carl von Schubert i Ruwer, Fritz Haag, Selbach-Oster, Ernst Loosen, Markus Molitor og Gelz Zilliken i Mittelmosel.

RHEINGAU – en 30 km strekning fra Mainz og vestover der Rhinen renner i en øst/vestlig retning. Den nordlige elvebredden danner Rheingau – en sammenhengende sørvendt skråning ned mot Rhinens vannspeil.

Gir på sitt beste syrlige viner med mer fylde og struktur enn Moselvinene. Stor andel tørre viner. De gamle store godsene som Schloss Johannisberg og Schloss Vollrads som stammer fra eiendommer som munkene drev fram til blant de beste i Tyskland, har i en årrekke prestert under pari. I dag ledes kvalitetshierarkiet i Rheingau av i hovedsak tre produsenter; Weingut Breuer (toppvin Berg Schlossberg), Weingut Weil (toppvin Gräfenberg) og Weingut Leitz (toppvin Kaisersteinfels).

Kloster Eberbach som eies av den tyske staten har lenge hatt et noe uforløst potensiale, men sitter stadig på toppvinmarker som Steinberg og Erbacjher Marcobrunn.

Rheingau

NAHE – beliggende mellom Mosel og Rheingau, og stilen her kan best beskrives som en blanding mellom disse to. Med andre ord raffinerte viner med god fylde. Også florale viner med god mineralitet. Framstår i dag kanskje som Tysklands mest konsistente vinområde med en gjennomgående høy kvalitet.

De beste produsentene er Weingut Dönnhof, Emrich-Schönleber, Weingut Diel og Schäfer-Frölich – alle lager Erste Lage-viner i superklassen.

RHEINHESSEN – Tysklands største vinområde. Meget variert område i forhold til jordsmonn og klima, og som i Pfalz dyrkes det mange ulike druesorter. De beste Rieslingvinene kan minne om Rheingau men har ofte en litt søtere fruktighet på duft og en litt «mildere» og mer blomsteraktig smak.

Beste produsenter er Weingut Keller, Weingut Wittmann, Wagner-Stempel og Battenfeld-Spanier.

PFALZ – sammensatt og variert område med mange ulike druesorter og ulike mikroklima. Riesling er en viktig sort og vinene framstår med mer tropisk fruktkarakter og noe mer fylde enn de nordligere områdene. De beste vinmarkene ligger i den nordlige delen av regionen rundt byene Wachenheim, Forst og Deidesheim.

Beste produsenter er Bürklin-Wolf, Reichsrat von Buhl, Basserman-Jordan, Koehler-Ruprecht, Georg Mosbacher og Müller-Catoir. Friedrich Becker lager blant Tysklands beste Spätburgundere.

FRANKEN – østlig område rundt elva Mainz. Skiller seg ut fra andre tyske områder med en solid dominans av tørre viner. Kjennetegnes av at de som oftest tappes på såkalte «bocksbeutels» - en liten rundmaget flaske. Franken er Silvaner-druens beste område og vinene kan være av høy klasse, selv om det etter min mening er Riesling som står for de beste vinene også her. Gode produsenter er Fürstlich Castellches Domäneamt, Rudolf Fürst , Horst Sauer og Weingut Weltner.

MITTELRHEIN – Tysklands tredje minste region, men vinmarkene er meget terrasserte og bratte og kan levere svært gode kvaliteter av Riesling særlig rundt byen Bacharach, Den beste produsenten er Weingut Ratzenberger med vinmarkene Wolfshöhle og Steeger St.Jost. Meget gode kjøp.

AHR – et av de nordligste områdene med historiske røtter tilbake til munkeordenene og med bratte vinmarker ned mot elven Ahr. Mikroklimaet her skaper gode forhold for Spätburgunder som her regnes som en klassiker, og produsenten Mayer-Näkel regnes blant de beste for denne druen i hele Tyskland.

 

De beste årgangene siden 1959:

2010, 2009, 2007, 2005, 2004, 2002, 2001, 1999, 1998, 1997, 1996, 1995, 1994, 1993, 19921990, 1989, 1988, 1983, 1976, 1975, 1971, 1969, 1964, 1959.

Svineknoke

Tysk Riesling & mat

Riesling tørr: Passer fint til mat med noe syrlighet og med stor grad av fedme - skalldyr og marinert/røkt/grillet fisk, sushi, lyst kjøtt.

Riesling halvtørr: Gravet laks, pateer, fisk/skalldyr dersom den ikke er for søt. Lagrede toppviner klarer smaksrik mat som hummer eller hvitt kjøtt (kylling og snitsel) med rike sauser.  Fungerer meget bra til moderat chili-styrke i maten.

Riesling søt: Fruktdesserter, créme brulée, blåmuggoster

 

 

 

 

 

 

 

VINENE – FRA MOSEL VIA FRANKEN, NAHE OG RHEINHESSEN TIL AHR, PFALZ OG RHEINGAU

Selbach-Oster Zeltinger Sonnenuhr Riesling Spätlese 2009

Sukker 10,0 g/l; Syre 9,00 g/l; Alkohol 12,0%

Produsent: Weingut Selbach-Oster, Mosel

Pris: 215,-

 

Egon Müller Scharzhof Riesling 2011

Sukker 20,00 g/l; Syre – ukjent; Alkohol 11,0%

Produsent: Weingut Egon Müller-Scharzhof, Saar

Pris: 241,50

 

Eitelsbacher Karthaüserhofberg Riesling 2009

Sukker 44,5 g/l; Syre 8,90 g/l; Alkohol 9,0%

Produsent: Weingut Karthaüserhof, Ruwer

Pris: 129,80

 

Weltner Rödelseer Schwanleite Alte Reben Sylvaner Trocken 2008

Sukker 3,50 g/l; Syre – ukjent; Alkohol 12,0%

Produsent: Weingut Weltner, Franken

Pris: 200,-

 

Wagner-Stempel Heerkretz Riesling Grosses Gewächs 2005

Sukker 2 g/l; Syre – ukjent; Alkohol 13,0%

Produsent: Weingut Wagner-Stempel, Rheinhessen

Pris: 360,-

 

Emrich-Schönleber Monziger Halenberg Riesling Spätlese 2003

Sukker 30,00 g/l; Syre – ukjent; Alkohol 10,50%

Produsent: Weingut Emrich-Schönleber, Nahe

Pris: 260,-

 

Meyer-Näkel Spätburgunder 2010

Sukker 1.9 g/l; Syre – 4,8 g/l; Alkohol 13,5%

Produsent: Weingut Meyer-Näkel, Ahr

Pris: 200,-

 

Becker Spätburgunder B 2009

Sukker 0,30 g/l; Syre – ukjent; Alkohol 13,0%

Produsent: Weingut Friedrich Becker, Pfalz

Pris: 240,-

 

J.B.Becker Eltviller Sonnenberg Riesling Auslese 1976

Sukker 65,3 g/l; Syre – 7,5 g/l; Alkohol 10,70%

Produsent: Weingut J.B.Becker, Rheingau

Pris: 620,-

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Maps downloaded from Kobrand Wine & Spirits. 

 

2013-11-17 20:37:26